AUF i Hordaland

Politiske vedtak fra representantskapsmøtet 10. november 2011

1. Forverring i Vest-Sahara krever nye tiltak
2. Billigere og mer stabil strømpris for industrien
3. Eit godt og billeg kollektivtilbod
4. Et bedre bybanetilbud
5. Enhetstakst på lokaltog i sone Bergen
6. Lyntog over Haukeli
7. Enslige asylsøkerbarn
8. Læremidler for innvandrere på begge målformer
9. Prøveprosjekt med døgnåpne barnehager
10. Elev- og lærlingombud til Hordaland
11. Gleden av bevegelse
12. Resept for et sunnere Norge
13. Homofile må også få gi blod
14. Bedre skolehelsetjeneste

Forverring i Vest-Sahara krever nye tiltak
Vest-Sahara er Afrikas siste uløste kolonispørsmål. Området har vært okkupert av Marokko siden Spania forlot landområdet i 1976. Mens halvparten av saharawiene, lokalbefolkningen i Vest Sahara, bor i flyktningleirer i Algerie, lever resten av befolkningen under et undertrykkende regime i de okkuperte områdene.
Situasjonen i Vest-Sahara har forverret seg betraktelig det siste året. 8. november i fjor ble sivile mennesker drept da en protestleir utenfor hovedstaden El Aaiún ble jevnet med jorden. De hadde samlet seg for å demonstrere mot de stadig vanskeligere sosiale forholdene i de okkuperte områdene. Saharawiene diskrimineres på arbeidsmarkedet, forfølges og utsettes for vilkårlig fengsling og tortur av politi og okkupasjonsmyndigheter.

Marokko har inngått en fiskeriavtale med EU, som gir mer enn hundre europeiske fartøy lov til å drive fiske utenfor kysten av Vest Sahara. Samtidig presser spansk fiskeriindustri for å reforhandle fiskeriavtalen mellom EU og Marokko. I den nåværende avtalen har Vest-Sahara vært inkludert som en del av Marokko. Dette gir mer enn 100 europeiske fartøyer adgang til å drive fiske i Vest-Saharas farvann, noe som undergraver saharawienes selvbestemmelsesrett og suverenitet over egne naturressurser. FN slo i 2002 fast at slik utnytting av områdets naturressurser er folkerettsstridig. Til tross for dette fortsetter Europakommisjonen å feiltolke FNs uttalelse, og bidrar med fiskeriavtalen til å opprettholde okkupasjonen. Utenriksminister Gahr Støre har uttalt at Regjeringen arbeider internasjonalt for å gjøre norsk frarådingspolitikk mot Vest-Sahara-næringsliv kjent.

Mange av hendelsene i Vest-Sahara finner ikke veien til internasjonale medier. Journalister nektes adgang til området og saharawienes menneskerettighetsvern er fraværende. FN står maktesløse mens den saharawiske befolkningen utsettes for regelmessige menneskerettighetsbrudd. Frankrike, som et permanent medlem av FNs Sikkerhetsråd, nekter å godta at FN-styrken i området (MINURSO) får overvåke og rapportere på menneskerettighetsbrudd. MINURSO er den eneste styrken i verden uten et slikt mandat, og den norske regjeringen har uttalt at den ønsker en utvidelse av mandatet.

AUF i Hordaland ønsker at …
• Norge anerkjenner den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk (SADR)
• Norge trapper opp innsatsen for å forsvare saharawienes rett til selvbestemmelse
• Norge tar opp rivningen av protestleiren og den påfølgende voldsbruken med marokkanske myndigheter, samtidig som det gis adgang til en FN-ledet granskning av hendelsen
• Norge kjemper aktivt for å påvirke EU-landene til å ekskludere Vest-Sahara i en eventuell reforhandlet fiskeriavtale med Marokko
• Norge legger press på medlemmene av FNs Sikkerhetsråd, særlig Frankrike, for å gi MINURSO mandat til å overvåke menneskerettighetsbrudd i de okkuperte områdene
• det gjennomføres en offisiell nordisk delegasjon til de okkuperte områdene
• Norge trekker ut sine investeringer i selskaper som profiterer på folkerettsstridig næringsvirksomhet i de okkuperte områdene

Billigere og mer stabil strømpris for industrien
Strøm er i dag en viktig ressurs for kraftkrevende industri. Kraftkrevende industri i Norge kan konkurrere med andre land, og derfor er det viktig at strømprisene blir forutsigbare og rimelige i et internasjonalt perspektiv, slik at norsk industri forblir konkurransedyktig.

Mesteparten av kraften som går til den norske industrien blir produsert av fornybare ressurser. I de land hvor kraftkrevende industri vokser mest, som for eksempel Kina, forsynes industrien i hovedsak av fossil kraftproduksjon som kull.

Kraftkrevende industri i Norge bruker i dag 35 TWh, noe som tilsvarer en tredel av kraftforbruket i Norge. Denne næringen sysselsetter rundt 20 000 direkte og langt flere indirekte. Kraftkrevende industri eksporterer produkter for rundt 100 milliarder kroner. Av dette står de syv aluminiumsverkene i Mosjøen, Sunndalsøra, Årdal, Høyanger, Husnes, Karmøy og Lista for om lag halvparten.

Aluminiumsindustrien er den mest kraftkrevende delen av bransjen som defineres som kraftkrevende industri. Samtidig er aluminium det metallet vi bruker minst energi på å gjenvinne. Over 70 % av alt aluminium som er produsert i verden til nå er fremdeles i bruk. Aluminium er det nærmeste en kan komme begrepet «fornybart metall».

For å kunne bevare antall sysselsatte må strømprisene være forutsigbare og rimelige for kraftkrevende industri slik at konserner ikke velger å flytte produksjon eller nye investeringer til mer gunstige land som gjerne produserer kraft av fossile ressurser. Metallproduksjon basert på fossile ressurser fører til mange ganger så høye klimagassutslipp. I tillegg vil en utfasing av kraftkrevende industri føre til tap av arbeidsplasser i distrikts-Norge. I Hordaland vil steder som Husnes, Ålvik, Tyssedal og Odda miste grunnlaget for utvikling og velferd dersom industrien skulle bli borte.

AUF i Hordaland mener at for at norsk kraftkrevende industri fremdeles skal være konkurransedyktig internasjonalt. For å opprettholde norske industriarbeidsplasser, må strømprisene til industrien bli lavere og mer stabile.

Eit godt og billeg kollektivtilbod
Kollektivtilbodet skal vere godt og attraktivt for ungdom i heile fylket. Buss og bane er gode miljøvennlege reisealternativ til privatbilen, og satsinga på dette må prioriterast. I byen er særleg problema knytt til kø og forureining eit stort problem, og vidare utbygging og forbetring av kollektivtilbodet må skje samstundes med innføring av trafikkregulerande tiltak som til dømes køprising.

I distrikta er rett nok ikkje trafikkmengda eit problem, men kollektivtilbodet er framleis naudsynt som eit alternativ til dei som ikkje har eigen privatbil. Særleg gjeld dette ungdomar, som nyttar buss og tog til og frå skulen og fritidsaktivitetar. Diverre er kollektivtilbodet i distrikta ikkje godt nok, og mange ungdomar har difor avgrensa fridom til å ta del i idretts- og kulturtilbod.

UngdomSkyss (tidlegare Ungdomskortet) er eit godt tilbod til unge mellom 16 og 20 år. For 300 kroner i månaden kan ein reise uavgrensa med buss, Bybanen, lokaltog, ferje og hurtigbåt i heile fylket. Likevel kan ordninga forbetrast, mellom anna når det kjem til pris, og dessutan når det gjeld bruk på nattavgangar.

AUF i Hordaland meiner at …
• prisen på UngdomSkyss må reduserast
• øvre aldersgrense på UngdomSkyss må aukast til 25 år
• ordinære kort og billettar skal kunne nyttast på nattavgangar
• billettprisen på kollektivreiser må reduserast
• det må stillast krav til kvalitet med tanke på miljø og komfort i bussar som køyrer i rutetrafikk
• det må setjast opp fleire busskur
• det må satsast på fleire avgangar i distrikta
• ordninga med «Trygt Heim»-ruter i distrikta må styrkast og opprettast i fleire kommunar

Et bedre bybanetilbud
Siden åpningen av Bybanen sommeren 2010 har den rukket å bli en viktig hovedfartståre og stamlinje for kollektivreisende mellom Bergen sør og sentrum. Passasjertallene ser ut til å overskride alle prognoser, og Bybanen er blitt et pålitelig fremkomstmiddel etter hvert som driftsforstyrrelsene i innkjøringsfasen har avtatt.

I rushtid er kapasiteten imidlertid sprengt, og mange reisende opplever å bli stående igjen på perrongen grunnet plassmangel. Perrongene langs bybanetraseen har tatt høyde for at vognene skal kunne forlenges i fremtiden, og det er derfor ikke noe problem å kjøpe inn 42 meter lange vogner og eventuelt forlenge det eksisterende materiellet.

Den planlagte reisetiden mellom Nesttun og Byparken er 21 minutter, mens banen i dag bruker 24 minutter på strekningen, i rushtid gjerne enda mer. Dette skyldes blant annet at Bybanen må holde redusert fart av hensyn til sikkerheten. Et kronglet trasévalg med mange kurver får også kritikk.

Det rettes også kritikk mot sikkerheten rundt traseen. Tanken bak banen har hele tiden vært at den skal være mest mulig åpen mot omgivelsene med færrest mulig gjerder og sperringer mellom bane og andre trafikanter. Dette skaper imidlertid daglig farlige situasjoner mellom Bybanen og bilister så vel som fotgjengere og syklister. I desember 2010 kom konsulentselskapet Sweco med en rapport som pekte på hele 101 punkter der sikkerheten bør utbedres, hvorav 15 ble kategorisert som alvorlige.

AUF i Hordaland er av den oppfatning at Bybanen har gitt kollektivtrafikken i Bergen et løft og stiller oss positive til videre utbygging til alle bydeler. Imidlertid har den forbedringspotensial på en rekke områder.

AUF i Hordaland mener at …
• reisetiden mellom Byparken og Nesttun må reduseres til 21 minutter
• frekvensen må økes til avganger hvert 3. minutt i rushtid for å få bukt med kapasitetsproblemene
• det ved fremtidige innkjøp av vognsett bør velges 42 meter lange vogner istedenfor dagens 32 meter lange vognsett
• fremtidig utbygging bør tilstrebe mest mulig rette strekninger for å kunne holde høyere fart
• det bør settes i verk en rekke tiltak for å bedre sikkerheten, blant annet ved fysiske sperrer mellom fortau og banetrasé
• inntil banenettet er ferdig utbygget bør det fremdeles være direktebusser til sentrum for å kompensere for kapasitetsproblemene

Enhetstakst på lokaltog i sone Bergen
I 2007 vedtok bystyret i Bergen å innføre enhetstakst på bussreiser innenfor hele Bergen kommune. Dette var et godt tiltak som medførte betydelig prisreduksjon for mange reisende. Senere ble ansvaret for kollektivtrafikken gradvis overført til fylkeskommunen, og ordningen med enhetstakst ble videreført og utvidet til også å gjelde nærliggende områder i nabokommunene.

Ordningen med enhetstakst omfatter imidlertid kun busser og Bybanen, slik at reisende med lokaltog mellom Trengereid, Takvam, Arna og Bergen fremdeles må forholde seg til høyere takster. Ettersom topografien i Bergen gjør bilveien fra Arna bydel til sentrum lang og kronglete, er toget gjennom Ulriken definitivt det raskeste reisealternativet. Mange pendlere reiser på strekningen hver dag, og det er urettferdig at disse skal betale mer enn de bussreisende. Derfor bør billettprisen på tog innenfor sone Bergen senkes til samme nivå som bussbilletten.

AUF i Hordaland mener at enhetstaksten i sone Bergen også skal gjelde lokaltogene som trafikkerer strekningen Bergen-Arna-Takvam-Trengereid, da disse stedene ligger innenfor Bergen kommune.

Lyntog over Haukeli
AUF i Hordaland mener at det må bygges lyntog fra Oslo til Bergen og Stavanger (via Haugesund). I Europa har miljøvennlige lyntog utkonkurrert flytrafikken på mange strekninger. Lyntog er et miljøvennlig og trygt alternativ til fly, buss og bil over lange avstander.

Lyntog er tog som går med gjennomsnittsfart over 250 km/t, som er 5 ganger mer enn gjennomsnittsfart på NSB sine tog i dag. Fordelene med lyntog er at de kan frakte veldig mange mennesker raskt over lange distanser. Ulempen med lyntog er at de krever en flat og rett strekning for å komme opp i fart, noe som er vanskelig i et land som Norge med mange fjell, daler og fjorder. Jernbaneverket mener at en strekning fra Oslo til Stavanger og Bergen via Haukeli kan bli flat og rett nok til at tog kan kjøre mer enn 250 km/t.

Flystrekningene Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger er blant Europas mest trafikkerte. På disse strekningene er konkurransen mellom flyselskapene så stor at prisen for en flybillett som regel er mye lavere enn buss eller tog. Trafikken mellom disse byene og hovedstaden vil øke i årene framover.

AUF i Hordaland stiller seg positive til bygging av lyntog på strekningene Oslo-Haukeli-Bergen og Oslo-Haukeli-Stavanger, dersom de pågående utredningene gir positive resultater.

Enslige asylsøkerbarn
Enslige mindreårige asylsøkere er barn under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem. Til tross for at Norge er tilsluttet FNs barnekonvensjon, og har integrert denne i norsk rett, er fortsatt ansvaret for enslige asylsøkere mellom 15 og 18 år overlatt til Utlendingsdirektoratet, mens ansvaret for alle andre barn ligger hos Barnevernet.

Regjeringen, ved barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken erklærte til FNs barnekomité den 21.1.2010 at «De fleste som oppgir å være enslige mindreårige asylsøkere er gutter i alderen 16-18 år. Deres opprinnelse og erfaringer tilsier at de på mange måter er unge voksne.» I alle andre spørsmål der rettigheter og plikter avgjøres av alder, er det menneskets faktisk alder som avgjør, ikke om kulturelle, etniske eller miljømessige forhold tilsier at en person er mer moden enn andre. Man må også ta hensyn til at barn somsøker asyl i Norge ofte har vært offer for krig og forfølgelse, og at dette vanskelig kan sies å være en trygg og god overgang fra barn til voksen.

Andre sentrale politikere har sag at det er et økonomisk spørsmål om hvorvidt enslige asylsøkerbarn bør innunder barnevernet.

AUF i Hordaland mener at …
• omsorgen for enslige asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år overføres fra utlendingsforvaltningen til Barnevernet
• enslige asylsøkerbarn ikke skal sendes ut av landet når de blir myndige, da en konsekvens av dette vil være at flere forlater mottaket og forsvinner ut i gruppen papirløse flyktninger
• enslige asylsøkerbarn ikke skal overføres til andre land under Dublinsystemet
• frem til ansvaret for barna er overført til Barnevernet, må følgende punkter innfris omgående:
o det opprettes en uavhengig, landsdekkende ordning for rekruttering, opplæring og oppfølging av hjelpeverger for enslige asylsøkerbarn
o enslige asylsøkerbarn gis samme rettigheter i forhold til mat, skolegang og tilgang til helsevesen som alle andre barn i Norge

Læremidler for innvandrere på begge målformer
Nynorsk og bokmål er sidestilte målformer i Norge. Det såkalte parallellitetskravet i opplæringsloven krever at læremidler til bruk i fag med mer enn 300 elever på landsbasis skal foreligge på begge målformer til samme tid og samme pris. Dette gjelder imidlertid ikke læremidler for innvandrere. Ifølge Språkrådets tilstandsrapport Språkstatus 2011 får kun om lag én prosent av de voksne innvandrerne opplæring på nynorsk, til tross for at mange av dem bor i nynorskkommuner. Dette er et integreringsproblem, da mange innvandrere i nynorskkommuner opplever problemer med å forstå dialekten på stedet de bor når de kun tilbys opplæring på bokmål.
AUF i Hordaland mener at læremidler for innvandrere skal inn under parallellitetskravet i opplæringsloven, slik at læremidlene er tilgjengelige på både nynorsk og bokmål til samme tid og samme pris.

Prøveprosjekt med døgnåpne barnehager
En ordinær kommunal barnehage er åpen fra kl. 07.00 til kl. 17.00. For eneforsørgere som gjerne er ansatt i helsesektoren, er dette problematisk. Det er i noen deler av den offentlige helsesektoren svært vanskelig å få en heltidsstilling, noe som innebærer at man ofte blir ansatt som «ekstrahjelp». For å få nok vakter til å få utbetalt en tilfredsstillende månedslønn, blir man dermed nødt til å si ja til nattevakter. For eneforsørgere uten et videre stort nettverk vil det være utfordrende å skulle finne barnepass disse nettene. Kommunale barnehager med utvidet åpningstid vil derfor kunne hjelpe disse foreldrene med barnepass de nettene dette er nødvendig. For å kunne iverksette en slik ordning må man ha en maksgrense på antall netter barnet kan tilbringe i barnehagen per måned. En slik grense kan best utarbeides av en faggruppe. Dette er for å sikre at barnets beste til enhver tid blir ivaretatt og at tilbudet ikke blir misbrukt. Tilbudet om døgnåpne barnehager finnes allerede ved universitetssykehus, men et tilsvarende offentlig tilbud til mennesker ansatt ved sykehjem og andre offentlige pleieinstitusjoner eksisterer ikke.

AUF i Hordaland vil derfor …
• åpne for en prøveordning med døgnåpne barnehager i de største kommunene
• nedsette en faggruppe som skal avgjøre hvor mange netter hvert barn skal kunne tilbringe i barnehagen per måned

Elev- og lærlingombud til Hordaland
14 av landets 19 fylker har en ordning med elev- og lærlingombud. Ombudets oppgave er å ivareta elevers og lærlingers interesser og rettigheter. Ombudet fungerer som elevenes og lærlingenes talerør og jobber for at de får et mer aktivt og bevisst forhold til sin opplæringssituasjon, i tillegg til å gi dem mer innflytelse i sin hverdag som elev eller lærling.

Selv om regjeringen oppfordrer til at det opprettes elev- og lærlingombud i alle fylker, står Hordaland uten denne ordningen. Begrunnelsen er at Hordaland isteden har elevinspektører på alle skoler. Imidlertid omfatter ikke denne ordningen lærlingene. Årlig tegner rundt 1700 ungdommer lærekontrakt med 2000 bedrifter bare i vårt fylke, og disse blir ikke ivaretatt på samme måte som de ordinære elevene.

AUF i Hordaland mener at Hordaland fylkeskommune bør følge regjeringens oppfordring og opprette elev- og lærlingombud i fylket.

Gleden av bevegelse
Fysisk aktivitet er noe alle har godt av. Det kan forebygge hjerte- og karsykdommer, redusere sjansen for type 2-diabetes, forlenge livet og bedre livskvaliteten. Regelmessig trening gjør at du føler deg bedre og får økt selvtillit. Du får også mye mer energi og overskudd i hverdagen. Ved å innføre regelmessig trening i ditt daglige liv, kan du signifikant forbedre din totale helse og velvære. Det beste av alt er at de helsemessige effektene av trening praktisk talt kan oppnås av alle, uavhengig av alder, kjønn og fysiske evner. Mange tror at nordmenn flest har en fysisk aktiv livsstil og at livsstilssykdommer knyttet til fysisk inaktivitet ikke er så fremtredende i Norge. Det er imidlertid grundig dokumentert at også Norge er rammet av det moderne samfunns helsesvekkende livsstil som blant annet inkluderer nedgang i aktivitetsnivået. Den negative utviklingen i befolkningens fysiske aktivitetsnivå er en del av en trend i alle industrialiserte land. Økningen i kroppsvekt på verdensbasis er så sterk at WHO definerer den som en global epidemi med store konsekvenser for folks helse.

Man vet at regelmessig aktivitet er bra for folk, og at jo tidligere man setter grunnlaget, desto bedre er det. Den letteste måten å få økt aktivitet blant den unge befolkningen er flere kroppsøvingstimer. Men når man ser dagens frafallsproblematikk fra kroppsøvingsfaget og at stadig flere av elevene får karakteren «ikke vurdert» i kroppsøving, ser man at det er noe grunnleggende feil med faget.

Derfor ønsker AUF i Hordaland …
• flere kroppsøvingstimer i skolen, både i barne-, ungdoms- og den videregående skolen
• en bedre tilrettelegging av kroppsøvingsfaget, med krav om alternative opplegg ved skade, fysiske eller psykiske lidelser
• at det skal være krav om mer variasjon og elevmedvirkning i kroppsøvingstimene
• at gamle og nedslitte gymsaler og garderober blir renovert
• at gammelt og ødelagt utstyr erstattes
• at det tilrettelegges for elever som vegrer seg for å dusje sammen med andre ved at garderobeanlegg i fremtidige skolebygg har separate dusjer fremfor fellesdusj
• at karaktervurderingen i kroppsøvingsfaget skal baseres mer på innsats, og ikke bare på kroppslige ferdigheter
• at flere fysiologiske fag tilbys som valgfrie programfag i den videregående skolen

Resept for et sunnere Norge
Helsedirektoratet arbeider for å fremme folkehelsen og endre helseatferden hos befolkningen i en positiv retning. Målet er flere leveår med god helse i befolkningen og mindre helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn.

St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen peker på at det er behov for et tverrsektorielt folkehelsearbeid, økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Det er behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er et bidrag i dette arbeidet. Å endre levevaner kan være en krevende prosess, men å delta i et fellesskap kan være inspirerende. På frisklivssentralene skal deltakere få hjelp til endring gjennom metoder som har dokumentert effekt.

Flere fylker og kommuner har over mange år utviklet tilbud for dem av sine innbyggere som ønsker hjelp til å endre helseatferden. Helsedirektoratet har bidratt til utprøving og evaluering av ulike oppfølgingsmodeller for personer som har økt helsemessig behov for å endre helseatferden sin. Med bakgrunn i evalueringene og behovet for mer vekt på forebygging og helsefremming i helsetjenesten, anbefaler Helsedirektoratet at det etableres frisklivssentraler i alle kommuner, eventuelt i interkommunale samarbeid.

Frisklivssentralens oppgave er å hjelpe befolkningen til å endre til bedre levevaner. Tilbudet er en del av kommunehelsetjenesten og skal tilby individuell veiledning og motivasjonssamtale og gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Nå har omtrent 100 av landets kommuner etablert frisklivssentral. Man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose for å være deltaker på en frisklivssentral. Når Frisklivssentralen åpner dørene, er hovedmålet å få ned sykefraværet og å nå de som faller utenom systemet. Helsepersonell kan henvise deltakere som kan ha nytte av fysisk aktivitet, slutte å røyke eller endre kostholdet. I noen kommuner kan også NAV og Bedriftshelsetjenesten henvise deltakere. Tilbudene på frisklivssentralene omfatter motivasjonssamtale, røykeslutt, endring av kosthold og gruppetilbud med fysisk aktivitet. Noen steder er det også tilbud for å forebygge psykiske lidelser.

AUF i Hordaland stiller seg positiv til opprettelsen av frisklivssentraler i kommunene eller i interkommunale samarbeid der dette er mest hensiktsmessig.

Homofile må også få gi blod
Helsedirektoratets retningslinjer er i dag strenge når det gjelder hvem som kan bli blodgivere. Blant annet står det at «menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn utelukkes permanent fra blodgivning».

Blodbanken uttrykker selv et stort behov for å få flere til å stille opp som blodgivere, og vi ligger bak våre naboland når det gjelder andel blodgivere i befolkningen. Danmark har nesten fire ganger så mange blodgivere som Norge sett i forhold til befolkningen.

Når det gjelder utestengelse på livstid for menn som har hatt seksuell omgang med menn, begrunner Helsedirektoratet det med at dette er en gruppe som har økt risiko for å bli smittet med HIV og hepatitt. Imidlertid må alle som blir vurdert som blodgivere testes på forhånd i tillegg til at alt blod som tappes testes hver gang. Det blir derfor urimelig å ekskludere en hel gruppe på livstid.

AUF i Hordaland mener at ekskludering på bakgrunn av seksuell legning er feil, og at menn som har eller har hatt seksuell omgang med andre menn ikke skal ekskluderes fra blodgiving på dette grunnlag.

Bedre skolehelsetjeneste
På mange videregående skoler er ikke helsetilbudet tilfredsstillende, noe som er bekymringsverdig ettersom dette er det tilbudet om helsehjelp til ungdom med lavest terskel. Mange steder stenger helsestasjonen før ungdommene er ferdig på skolen. Dette fører til at mange ungdommer mangler et godt gratis offentlig helsetilbud store deler av uken.

AUF i Hordaland vil …
• styrke skolehelsetjenesten
• tilrettelegge helsestasjonens åpningstider slik at ungdom kan benytte seg av tilbudet også etter skoletid